årtû [o.n.] (vî mot d' cinsî) tere k' a stî tcherwêye, mins k' i gn a co rén k' a lvé. I fwait placant so les årtûs après les plouves (J. Bastin). On cmaxhive on pô l' årsea, pu on l' sitåréve totavå l' årtû, al schoupe ([http://rifondou.walon.org/fontinne_serge.html#saurtaedje S. Fontaine]). F. guéret. Disfondowes: ârtû, ortu, ârtûr, aurtû. Coinrece Hôte Årdene. Etimolodjeye: tîxhon "aarde" (tere).