adroet, adroete I. [addj. todi padvant & o.f.n.] 1. ki sait bén bouter d' ses mwins. F. adroit. >> si pa a stî bén adroet po lyi dner on parey côp d' hawe sins l' touwer: dijhêye po s' balter d' onk k' est foirt biesse. >> il est ossu adroet di s' mwin k' on coshet di s' cawe: foirt adroet. 2. ki va bén. Li vî tchén s' aporçuva ki si oda, nawaire si adroet, si såvéve e vint ([[H.T. Maron]]). F. efficace. II. d' adroet [adv.] convnåve, oniesse, del boune manire. ene sacwè, èn ome, ene djin d' adroet. I n' fwait rén d' adroet. III. [o.n.] dins l' ratourneure: FONT COLOR="#ff0000">a l' adroet: sol minme plan, djusse å dzeu. L' avion est a l' adroet d' l' eglijhe. Etimolodjeye: bodje [[Motî:droet|droet]], [[betchete a-]]. | adroetmint [adv.] d' ene adroete manire. I s' a saetchî adroetmint di spexheur. Parintêye: * [[Motî:må-adroet|må-adroet]] * [[Motî:adroeteure|adroeteure]]