alouwer ([[Codjowaedje alouwer|codjowaedje]]) [v.c.] 1. eployî (copurade po ene sacwè k' on paye). E l' ivier, on-z alouwe beacôp d' ôle et d' hoye. >> fåte di bon, li måva s' alouwe: dijhêye po dire k' i s' fåt continter di çou k' i gn a. 2. uzer, divni vî ou si sketer d' aveur sitî bråmint eployî. Mes solés sont-st alouwés. Alouwer s' santé a shijhler. 3. dispinser, furler. I n' fåt nén alouwer a målvå. Il alouwe ses çanses fwait-a-fwait k' i les wangne. | alouweu, alouweuse u alouwresse [o.f.n.] onk, ene k' alouwe totes ses çanses. rl a: [[Motî:furleu|furleu]], [[Motî:furlandeu|furlandeu]], [[Motî:kischireu|kischireu]], [[Motî:kitapeu|kitapeu]], [[Motî:foteu-evoye|foteu-evoye]]. F. dépensier (ère).