atraire [v.c.] 1. (mot d' cinsî) a) saetchî sacwants côps a vude sol tete, po fé vni l' laecea do pé aviè li buze del tete. Li matante dimandéve al gamene d' atraire les vatches, po l' avancî. b) fé rexhe (li laecea) sins saetchî. I vs fårè mete li buzete modrece, po-z atraire li tete k' est ristopêye. F. extraire (le lait du pis vers le trayon). 2. (lweyince) mete å tribunå. I l' a-st atreyou divant l' djudje. C' est l' poitrait do coreu a velo k' a stî atreyou po dopigne rl a: [[Motî:amete|amete]]. F. traîner (en justice). Cdj. come "traire". Etimolodjeye: viebe traire (saetchî); betchete a- (movmint aviè l' ci ki dvize).