båcter ([[Codjowaedje tchicter|codjowaedje]]) I. [v.s.c.] 1. [[Motî:båker|båker]]. Ci n' est nén bén di båcter dins l' måjhon des djins. Li sori vént båcter å boird di s' trô. ([[F. Deprêtre & R. Nopère]]). Ele båctêye dirî s' gordene. F. épier, espionner, lorgner, reluquer, regarder à la dérobée. 2. comincî a s' mostrer, tot cåzant d' ene sacwè k' esteut muchyî. Li pikete do djoû, c' est on bea moumint: li solea vént båcter tot ptit belmint ([[D. Heymans]]). Mes schalotes comincèt a båcter (Deprêtre & Nopère). Dji souwe tot, dit-st i, tot rxhorbant les crolés poys ki båctént foû di s' gavêye å lådje. Li ponte do ptit nenè vineut båcter å boird di s' discolté; li vî ome end a pierdou ses berikes. Li bontins båctêye, les bråyes di tchet cmincèt ddja a flori (F. Deprêtre et R. Nopère). On dit eto: [[Motî:briker|briker]]. F. apparaître, percer, poindre, pointer, surgir, éclore, faire saillie, montrer le bout de son nez. II. [v.s.dj.] fé djoû (cwand l' solea rexhe). C' esteut å moumint k' i båctéve. F. se faire jour. Disfondowes: baucter, bocter. Etimolodjeye: viebe fwait sol no [[Motî:båkete|båkete]]. | båcteu, båcteuse u båctêyresse [o.f.n.] li ci (cene) ki båctêye. F. curieux, espion. | båctant [addj.] ki båctêye (ki brike ene miete). On dit eto: båkeu. F. saillant, légèrement proéminent. Coinreces Levant Årdene; Nivele, El Lovire.