batire [f.n.] 1. plaece d' ene [[Motî:gregne|gregne]], sol [[Motî:daegn|daegn]], la k' on bate li grin (ou les dinrêyes) avou l' flayea. On dit eto: daegn, [[Motî:aire|aire di gregne]]. F. aire de battage. 2. (pus stroetmint) [[Motî:batire-hôt|batire-hôt]]. 3. [[Motî:damer|damêye]] tere (sol daegn d' ene cahoute, evnd.). F. terre battue. 4. [[Motî:bata|bata]] do [[Motî:flayea|flayea]]. F. battoir. Disfondowes: batîre, batêre. Etimolodjeye: viebe [[Motî:bate (viebe)|bate]], [[cawete -ire]]. Mot d' aplacaedje: * [[Motî:batire-hôt|batire-hôt]] ---- * [[gregne|Dipus d' racsegnes so les batires di gregne]]. * [[batire-hôt|Dipus d' racsegnes so les batîres-hôt]]. * [[flayea|Dipus d' racsegnes so les batires di flayea]].