bea [addj] F:beau| beaté [f.n.] 1. cwålité di çou k' est bea. 2. (imådjreçmint) li lune. Si l' Solea vout djouwer avou mes pîs, mes djins m' såront disfinde, dit-st ele li Beaté, et elle askepyî l' coroye Sint Djan ([http://lucyin.walon.org/livreye/lucy.html#belesolea Ledjinde congolesse]). Mins en vola-t i nén k' el plinte clårté d' beaté, adon k' i contént vey li clitchet coschoyou å pas del påjhûle Rossete, li vî tchvå abroca-st å galop ([http://lucyin.walon.org/livreye/hicter.html M. Hicter]). Divins ene fotche conte si bôr et, cwand l' Beaté tchereye, Påjhûlmint dvins les stoeles, el doûce tiedeur del nute, C' est sor lu k' po tchanter l' raskignoû s' apîstêye ([http://lucyin.walon.org/livreye/hinrisimon.html#aube H. Simon]). Disfondowes: bêté, (bêtè, biaté, biatè). Coinrece Payis d' Lidje, Hesbaye.