belotmint [adv.] 1. douçmint, sins s' presser, tot(e) a si åjhe. Li moteur a rprindou sol pî sol tchamp, et si rmete a tourner mo belotmint, come on molén a grin ([[L. Mahin]]). On dit eto : [[Motî:tuzanmint|tuzanmint]], [[Motî:londjinnmint|londjinnmint]], [[Motî:londjinniveuzmint|londjinniveuzmint]], [[Motî:loyminoymint|loyminoymint]]. F. lentement, doucement. 2. douçmint, tot rwaitant a lu. Dj' end aléve mo belotmint a cåze do brouyård. F. lentement, précaucioneusement. 3. douçmint, on ptit pô dpus tchaeke côp. E 1841, li Soce k' aléve divni Moncrabeau prind belotmint l' abitude di s' etresser ås walons scrijhaedjes ([[C. Massaux]]). F. progressivement. | belote [adv.] u al belote [advierbire] belotmint. Li pexheu n' voet rén d' ôte k' on ptit boton ki danse, belote, pu ki dvént fô. On dit eto: [[Motî:påjhûlmint|påjhûlmint]]; loukîz a : [[Motî:pepermint|pepermint]]. F. à l'aise, tranquillement, sans se presser.