berteke [f.n.] 1. (v.v.m.) dins les payis do Rwè (foû do payis d' Lidje), plaece å mitan do viyaedje, wice k' on criyive les lwès et reglumints, et mostrer les codånés, loyîs avou des tchinnes. rl a: cri d' [[Motî:peron|Peron]]°. rl a: [[Motî:ebertaker|ebertaker]]. F. bretèche. 2. aberteke. Il est al berteke. Disfondowes: (al) bertèke (femrin), å bertèke (omrin), (bertake, burtake, burtèke). Etimolodjeye: latén del Moyinådje "brittisca" (burton, burtanike), pal voye do picård "berteke". Pondants et djondants: J.L. Fauconnier. brittisca et ses dérivés en ouest-wallon de la région carolorégienne [http://users.skynet.be/sllw/ Les dialectes de Wallonie], 19/20, 151-166. Coinrece Coûtchant walon.

[[Categoreye:Motî]]