berweter ([http://lucyin.walon.org/codjowaedjes/bouter.html codjowaedje]) I. [v.c.] 1. tcheryî avou ene berwete. Il ont berweté ås canadas tote li sinte djournêye. 2. poirter d' ene plaece a l' ôte (minme sins berwete). S' ele berwetreut ene bezêye come li minme, elle endè freut, des mizômenes (H. Petrez). rl a: [[Motî:kibezaecî|kibezaecî]]; rl a: [[Motî:aberweter|aberweter]]. F. porter, traîner. 3. moenner (des sacwès, des sakîs) d' ene plaece l' ôte, copurade tot fjhant mwints ptits voyaedjes. Cobén k' on-z a l' Birdjite po nos berweter a Libråmont. F. transporter, trimbaler, véhiculer, transborder. II. [v.s.c.] 1. stårer ene berwetêye. F. vider, décharger. 2. toumer dins on trô. I berweta e fossé, tchivå et tot (ramexhné pa L. Remacle). rl a: [[Motî:stårer|si stårer]], [[Motî:sipansler|sipansler]]. 3. passer s' tins a rén. Dj' a eveye di siervi a ene sacwè d' serieus; la èn an ki dj' berwete po les broûlés; dj' end a pezant (F. Barry). F. glandouiller. Disfondowes: berweter, berwetè, breuwter, brûwter. | berweteu, berweteuse u berwetresse [o.f.n.] li ci (cene) ki berwete. F. transporteur (euse), voiturier. Les berweteuses moennént l' toufe evoye del troufreye. | berwetaedje [o.n.] 1. no d' fijhaedje et no di çou k' est fwait (accion eyet si adierça) pol viebe "berweter". F. transport, déménagement, transbordement. >> berwetaedjes di bådets: vicåreye d' ewaerés, ki n' ont måy tot fwait. L' infier divant d' mori; berwetaedjes di bådets. Ki les tchedjes ont nåjhi (M. Filbiche). F. vie de fous.