bistoke [f.n.] sacwè k' on dene a ene sakî k' on voet voltî, u k' on-z a dandjî d' lu. Sondjans bén ki ci n' est nén ni l' djoû, ni l' pris, ni l' groxheur ki conte cwand on fwait u k' on rçput ene bistoke, mins l' intancion eyet l' djesse (D. Vanderstoken). F. cadeau, présent. >> bistoke et rastoke !: mot-criya po dire "albouneure, proficiåte". F. compliment ! félicitations ! Disfondowes: bistoke, bustoke. | bistoker [v.c.] 1. saetchî des côps d' fizik e l' air po fiester ene sakî, ene sacwè. Prind t' carabene; dj' irans bistoker les maryîs. 2. fiester (ene sakî). F. fêter. Dofe Sax, vî Copere dins les fiesses K' on fwait po vos cint-z ans d' viyesse I gn årè nén bén seur ene vwès Po vs bistoker dins vosse patwès ([http://lucyin.walon.org/livreye/adofe_sax.html Vier-Goyet]). Insi, dji sereu muzulman, dji m' ritrovréve o Paradis å mitan d' co djonnetes, Ava Gardner, Bete Davis udonbén Birdjite Bardo a m' bén leyî sognî et m' fé bistoker d' amishtåvisté ([http://rifondou.walon.org/schoovaerts_rif_paskeyes_erotikes.html#perlinaedje J. Schoovaerts]). Dji so bén binåjhe di vs rivey, vî cadet; et po vos bistoker, nos alans fé-st on clapant djama eshonne ([http://rifondou.walon.org/dumont_mignolet.html J.P. Dumont]). rl a: [[Motî:rabistoker|rabistoker]]. >> Dji vos bistoke, Dji vos rastoke, Tinoz vos bén, Vos n' tchairoz nén: dijhêye cwand k' on bistoke ene djin. rl a: [[Motî:rastoker|rastoker]]. 3. ofri ene bistoke. F. offrir un cadeau. | bistocaedje [o.n.] 1. no d' fijhaedje et no di çou k' est fwait (accion eyet si rzulta) pol viebe "bistoker". F. festivité, célébration. 2. dinaedje d' on pris a ene sakî. Come bistocaedje, citans li Pris des meyeusès paroles å Grand Pris del Tchanson Walone 1989 ([http://lucyin.walon.org/livreye/goditioboes.html#calema vicåreye da A. Gauditiaubois]). F. gratification, prix, récompense.