bouye 2 [f.n.] (inte soçons) ovraedje. C' ît m' popa k' aveut l' bouye di disteler l' bådet et di rnetyî li ståve ([[Emile Dumont]]). Ene cawêye, po èn éndjolisse, c' est ene rîlêye di bouyes a fé ([[P. Sarachaga]]). F. tâche, boulot. >> fé s' bouye: fé l' ovraedje k' on dveut fé. On dit eto: fé s' [[Motî:dag|dag]], fé s' [[Motî:payele|payele]]. Coinrece walon do Mitan et do Coûtchant.