[[Categoreye:Raspepyî årtike do motî|brayler]] bråyler ([[Codjowaedje tchicter|codjowaedje]]) '''I.''' [v.c.] '''1.''' tini eshonne des pîces di bwès, ene tcherêye di four, evnd. avou ene [[Motî:håre|håre]], ene [[Motî:coide|coide]], ene [[Motî:tchinne 2|tchinne]], evnd. Li tcherêye est må braylêye, ele riskêye di clintchî. Sol bayåd, vs avîz on bråyloe pou bråyler les fagots ([[J. Boulard]]). Des ôtes covreus fjhént tni les pîces après les tchvirons avou ene broke di bwès k' on bråyléve. F. "brêler, ligoter, amarrer, sangler, garotter". '''2.''' tini (des [[Motî:oujhea|oujheas]]) avou ene coide. Po bråyler les apleus, on lzî mete ene pitite coulote ; c’ est ene pitite coide inte les pates. Il a ene frumele pinson bråylêye. Pu, on mete on colon mansåd, bråylé avou on fén fyi loyî après s' pate, ki va siervi d' proye ([[L. Mahin]]). F. "attacher, lier, entraver". '''3.''' tini ene djin come al laxhe, et k’ il è dvént malåde. Et çoula, tot-z estant strindou, et bråylé, et seré do prumî d' djanvî disk' å 31 d' decimbe ([[L. Mahin]]). Nosse payis est bråylé på cliyintelisse, et on tuze todi ås vôtaedjes ki vnèt, estô di rwaitî lon padvant lu ([[L. Mahin]]). Gn a nole pårt sol Daegn des payis la kel djonnesse est ostant bråylêye ki dins l' monde arabe, et copurade les djonnès feyes ([[L. Mahin]]). Loukîz a : [[Motî:efernuker|efernuker]]. F. "emprisonner, complexer, stresser". ''' II.''' roter målåjheymint. I lyi a falou bråyler houte des moirtîs ([[Motî del Gléjhe]]). F. "patauger, trépigner". | bråylé [o.n.] (mot d’ tindeu ås moxhons) [[Motî:apleu|apleu]] (oujhea bråylé avou ene coide, et k’ apele les ôtes). Dji m' va mete mi bråylé a l' mowe. F. "appeleur". | bråylaedje [o.n.] no d' fijhaedje et no di çou k' est fwait (accion eyet si adierça) pol viebe "bråyler". I gn a pont d' imbaras, nos avans fwait on bon bråylaedje ([[Motî del Lovire]]). F. "arrimage, contention, attache, amarre, amarrage, ligotage". | bråyleu, bråyleuse u bråyelresse [o.f.n.] '''1.''' li ci (cene) ki bråylêye (ene sacwè, ene biesse, ene sakî). '''2.''' (pus stroetmint) tindeus ås [[Motî:moxhon|moxhons]]. F. "oiseleur". [[Image:Bråyloe.jpg|thumb|Li bråyloe d' on tchår]] | bråyloe u bråylon u bråylåd [o.n.] '''1.''' sistinme po serer les tcherêyes di [[Motî:four|four]], tot toirtchant on ptit bwès après, po loyî les [[Motî:faxhene|faxhenes]], evnd. Sol bayåd, vz avîz on bråyloe pou bråyler les fagots ([[J. Boulard]]). Loukîz a : diåle. F. "ligature, tendeur". '''2.''' bwès d' l' erî-trin do [[Motî:tchår|tchår]] k' on passe dins ene tchinne u dins on [[Motî:fwè 3|fwè]] d’ fis d’ årca et k' on splinke po serer l' [[Motî:fotche|fotche]] ([[Motî:xhamea|xhamea]] do drî) so l’ [[Motî:londje|londje]]. Definixha dné pa Charles Delaite, divins li [[Båze di dnêyes di l’ Årdene nonnrece]].. F. "tendeur". '''3.''' longue coide metowe al pate d’ ene poye, d’ ene agaesse, evnd. po k’ ele ni våye nén trop lon. F. "entrave". | bråylire [f.n.] bresse do [[Motî:shoflet|shoflet]] d’ foidje. == Tcherpetaedje == ;bråyler : viebe fwait sol mot « bråye » avou l’ [[cawete -ler]] ;bråyloe : [[cawete -oe]] ;bråylåd : [[cawete -åd]] ;bråylon : [[cawete -on]] ;bråylire : [[cawete -ire]] == Disfondowes == ;bråyler : brauy'ler, brâyler, bralier. ;bråyloe : brauy'leu, brauyelwè, braylwè, bralioû, bralieu. == Sicrijhas ezès motîs == ; bråyler : bråyeler [R0], brâyeler [O2]; brâyeler [E2], bray'ler [O0, O4, O5]; brayelè [C1], brålier [E1], braulier [C9]; braulî [C9], bralier [S104, S109, S117], brêlè [C8] ;bråylaedje : bråyelèdje [E1, E34], brâyelâdje [O2]; bray'lâdje [O4] ;bråyloe : bray'lwè [O4], brayelwè [R0], bralioû [S117], braliou [S104], bralieu [S27]. ;bråylon : brayelon [C1, R0] ;bråylåd : brayelåd [R0], bray'lâr [O4] ;bråylire : brayelêre [R0], bray'lêre [O0]. Loukîz al [[djivêye des motîs]]. == Hårdêye divintrinne == * [[tindaedje ås moxhons|Dipus d' racsegnes sol bråylaedje des apleus]] * [[tchår|Dipus d' racsegnes so les bråyloes des tchårs]] * [[marixhå|Dipus d' racsegnes sol bråylire do shoflet d’ marixhå]] == Sourdant et pî-notes == [[Categoreye:Motî]]