brutyî ([[Codjowaedje tcheryî|codjowaedje]]) [v.s.c.] 1. fé do [[Motî:brut|brut]]. Recoeté å coulot, dji schafeye sacwants noejhes, tot schoûtant brutyî l' feu al noere bijhe ki shofele ([[Roger Tabareux]]). 2. djåzer tot s' måvlant, boerler so ls ôtes. Il a dandjî di scrire, divizer, raconter lawter, grognî et rclawer; brutyî et n' si nén leyî dire; sacraminter; disdjurer s' i fåt. ([[Chantal Denis]]). F. grommeler, grogner, bougonner. II. [v.c.] dire (des sacwès) tot s' catchant. >> on-z ôt brutyî: on-z ôt dire ki (tot djåzant d' ene novele k' on n' dit nén oficirmint). Franwal: ahåyant po: "la rumeur court". Disfondowes: brutyî, brûtyî, brûtier, brûtiè, brûtcher, brûtchè. | brutiaedje [o.n.] no d' fijhaedje et no di çou k' est fwait (accion eyet si adierça) pol viebe "brutyî". F. bruit, rumeur. | bruteymint [o.n.] brutiaedje. Dj' a etindou des bruteymints dlé ces monceas la d' cayås ([[Emile Dumont]]). F. bruissement, frémissement. Disfondowes: brutèymint, brûtîmint. Etimolodjeye: [[cawete -mint]]. | brutieu, brutieuse u bruteyresse I. [o.f.n.] li ci (cene) ki bruteye. F. colporteur de nouvelles. II. brutieu [o.n.] (mot d' somarinî) sacwè k' est dins l' aiwe et ki fwait on brut k' i fåt ricnoxhe. Dins l' aiwe, les brutieus evoyèt des ondes hersyinnes ki voyaedjèt a 1050 metes al sigonde (et nén 340 come dins l' air). F. bruiteur.