bwejhe [f.n.]
1. boket d' bwès k' on va soyî po broûler el sitouve. rl a: [[Motî:xhinete|xhinete]], [[Motpi:côpon|côpon]]. F. bûche, rondin, tison. >> aveur ene bwejhe foû di s' fagot: aveur on [[Motî:bwès|bwès°]] foû di s' faxhene (esse ene miete sot).
2. gros boket d' bwès k' on s' è sieve po bouxhî so èn ôte. F. gourdin, matraque. rl a: [[Motî:bringonea|bringonea]], [[Motî:warokea|warokea]], [[Motî:nukete|nukete]].
3. sôre di plantchî ki rcovere les meurs e payrou, do costé del plouve. F. boiserie.
Disfondowes: bwèhe, bwâje, buche, boche, bwèje [bwèch]. Etimolodjeye: femrin di "bwès".
| bwejhî [o.n.] sôre di cahoute basteye e fén mitan des bwès, rascovrowe di spenes eyet d' ronxhes. F. cabane.
Disfondowes: bwèjî, bozî.
| bwejhêye [f.n.]
1. [[Motî:fessaedje|fessaedje]] di coxhes, di djniesses, di strin, po waeranti d' l' air. F. abat-vent; coupe-vent, paravent. rl a: [[Motî:hayon|hayon]]. Gn aveut sovint ene bwejhêye divant l' ouxh des måjhons, po espaitchî l' bijhe di shofler dvins a l' ivier, et a l' esté, on cujheut padrî, po n' nén aveur si tchôd dins les måjhones.
Disfondowes: bwèjéye, bwèzée, bozée, bwèjêye.
| bwejhreye [f.n.] plaece k' on mete li bwès al coete. F. bûcher, remise à bois.
Disfondowes: bwèjriye [bwèchrîe], buchrîe, bwèhy'rèye.
Omofones:
* [[Motî:bwejhî|bwejhî]] (viebe)
* [[Motî:bwejhî|bwejhî, bwejheye]] (addj.)