cåler I. [v.c.] [[Motî:houkî|houkî]] (ene sakî) å [[Motî:telefone|telefone]]. Dji m' va cåler Ziré. II. [v.s.c.] fé on telefonaedje. Il a co cålé tote l' après-nonne. Etimolodjeye: calcaedje riwalonijhî di l' inglès "to call" (minme sinse), 1950. Coinrece Wisconsin.