carwaitî [v.c.] riwaitî avou des grands ouys, riwaitî trop lontins, trop sovint. Li feme ni fjheut pont d' bén, et carwaitî, et s' dimander kî çki dj' esteu, et pocwè ki nos cåzéns eshonne avou si ome (E. Gilliard). F. dévisager, fixer du regard, regarder avec insistance. Etimolodjeye: bodje waitî, dobe betchete ca- (fijhant vey do mwais costé) + r-. Coinrece Eter-Sambe et Mouze.

[[Categoreye:Motî]]