chîloter [v.s.c.] fé on ptit brut d' [[Motî:chîlaedje|chîlaedje]]. Gn aveut ene boune fricassêye ki chîlotéve dins l' payele. Li vint fwait chîloter les foyes. F. susurer, murmurer, chuchoter, grésiller. Disfondowes: chîloter.