difiner / dfiner ([[Codjowaedje copiner|codjowaedje]]) I. [v.s.c.] esse a s' [[Motî:difén|difén]], tot djåzant do monde. Gn a l' monde ki dfene ([[Motî da Forir|H. Forir]]). Les Trouks fijhît djouwer deus menes Si grandes k' i shonnéve e l' eure minme Kel monde difinaxhe di poûssire Di pire, di tere et di foumire ([[Paskeye so sidje di Wîne]]). On ouxhe dit kel monde difinéve Des deus costés, come on tiréve (Paskeye so sidje di Wîne). II. si dfiner [v.pr.] 1. si fé mori. Ele si dfene a tchoûler ([[Motî da Forir|H. Forir]]). I s' difene a plorer. F. dépérir, s'étioler, se morfondre. 2. baxhî, [[Motî:dicweli|dicweli]] di cåze d' ene maladeye. Ele si dfene tot doûçmint ([[E. Dethier]]). F. se consumer. Disfondowes: d(i)finer, d(u)finer, disfiner, d(u)fini (4inme troke) Etimolodjeye : viebe del prumire troke fwait sol mot "difén". difinmint u difinaedje / dfinmint u dfinaedje [o.n.] fén (do monde). C' esteut come on dfinmint d' monde. I vlèt kel difinaedje do monde soeye po bénrade. F. fin, cessation. Disfondowes: d(i)fin'mint, d(i)finèdje, d(u)fin'mint, d(u)finih'mint ---- * [[difinaedje do monde|Dipus d' racsegnes sol difinaedje do monde]].