disbertaker 1 [v.c.]
1. [[Motî:dishaler|dishaler]], rissaetchî çou ki djinne. Fåreut m' disbertaker li tchambe dirî, la, si on vout touwer l' pourcea dmwin. F. désencombrer, déblayer, dégager.
2. [[Motî:discramyî|discramyî]] (metans, on tchvå ki s' a ecramyî dins ses traits). Nos tcheyans onk so l' ôte Témint k' ns esténs saizis. E m' volant disbertaker, Dji m' fwais on råle boursea (Quinaux, ramexhné pa J. Pirsoul). On-z a yeu des rujhes po disbertaker l' bådet (J. Coppens). F. dépétrer.
3. [[Motî:rinetyî|rinetyî]]. Il esteut arindjî ! i lyi a bén falou ene grosse eure po s' disbertaker. rl a: [[Motî:rinetyî|rinetyî]], [[Motî:ebertaker|ebertaker]]. F. nettoyer, décrasser.
Disfondowes: disburtaker, dusburtaker, desberdakî, disberdakî.
Etimolodjeye: bodje [[Motî:berteke|berteke]], betchete dis- 1 (contråve d' ebertaker).
Omonimeye:
* [[Motî:disbertaker 2|si disbertaker]] (v.pr.; si må moussî)