disbertaker 1 [v.c.] 1. [[Motî:dishaler|dishaler]], rissaetchî çou ki djinne. Fåreut m' disbertaker li tchambe dirî, la, si on vout touwer l' pourcea dmwin. F. désencombrer, déblayer, dégager. 2. [[Motî:discramyî|discramyî]] (metans, on tchvå ki s' a ecramyî dins ses traits). Nos tcheyans onk so l' ôte Témint k' ns esténs saizis. E m' volant disbertaker, Dji m' fwais on råle boursea (Quinaux, ramexhné pa J. Pirsoul). On-z a yeu des rujhes po disbertaker l' bådet (J. Coppens). F. dépétrer. 3. [[Motî:rinetyî|rinetyî]]. Il esteut arindjî ! i lyi a bén falou ene grosse eure po s' disbertaker. rl a: [[Motî:rinetyî|rinetyî]], [[Motî:ebertaker|ebertaker]]. F. nettoyer, décrasser. Disfondowes: disburtaker, dusburtaker, desberdakî, disberdakî. Etimolodjeye: bodje [[Motî:berteke|berteke]], betchete dis- 1 (contråve d' ebertaker). Omonimeye: * [[Motî:disbertaker 2|si disbertaker]] (v.pr.; si må moussî)