dischaver 2
I. [v.c.]
1. bén [[Motî:schaver 2|schaver]], bén [[Motî:screper|screper]]. Kî çki vout dischaver les pexhons avou mi ?
2. (imådjreçmint) si fote di. On vs dischave, napea ! F. narguer.
II. si dischaver [v.pr.] si screper foirt. Les djonnès crompires si dischavèt.
Etimolodjeye: viebe "schaver 2", refoircixhante betchete "di- 2".
| dischaveure 2 [f.n.] schaveure, sicrepeure. Des dischaveures di crompires. F. raclure.
Omofone: [[Motî:dischaver 1|dischaver 1]]