distoker ([[Codjowaedje viker|codjowaedje]]) [v.c.] 1. rissaetchî (ene sacwè, ene sakî) d' ene plaece wice k' il est [[Motî:tini astok|tnou astok]]. Di Djerlaxhe et si ekipaedje ont metou 7 moes po distoker l' batea foû des bokets d' glaece ([[P. Sarachaga]]). On dit eto: [[Motî:distraper|distraper]]. F. délivrer, dégager, détacher. 2. risaetchî ene [[Motî:astoke|astoke]] metowe po caler ene rowe. Etimolodjeye: bodje [[Motî:sitok|sitok]], [[betchete dis-]]. | distokeu, distokeuse u distocresse [o.f.n.] 1. li ci (cene) ki distoke ene sacwè. 2. distokeu (mot d' foclore e Hinnot, Roman Payis) djonne ome nén maryî ki saye, avou ses soçons, di distoker et fé avancî li tchår do cwareme, å grand feu, ki les omes maryîs sayèt d' astoker. Les astokeus vinèt mete des ptits ablos divant les rowes do tchår; les distokeus les vnèt saetchî evoye.