ecinser ([[Codjowaedje bouter|codjowaedje]]) I. [v.c.] vanter, dire do bén (d' ene djin k' est ådzeu d' vos). Il ecinse les ritches. F. encenser. II. [v.s.c.] fé [[Motî:berlondjî|berlondjî]] l' ecinswer. >> ecinser avou des belès manires: sayî di s' fé bén vey. rl a: [[Motî:froter|froter l' mantche]]. F. flatter, flagorner, complimenter, louanger. Disfondowes: ècinser, ècinsî, acinser, ançanser. | ecinsaedje [o.n.] no d' fijhaedje et no di çou k' est fwait (accion eyet si adierça) pol viebe "ecinser". F. encensement, flatterie, flagornerie, louange, courbette. Disfondowes: ècinsèdje, ècinsadje, acinsâdje. [[Imådje:ecinswer.jpg|thumb|91px|èn ecinswer (portrait saetchî pa L. Mahin).]] | ecinsmint [o.n.] ecinsaedje. F. encensement. Disfondowes: ècinsmint, acinsmint. | ecinseu, ecinseuse u ecinsresse [o.f.n.] li ci (cene) k' ecinse, foiravant: 1. (rilidjon catolike) [[Motî:corå|corå]] u [[Motî:cler|cler]] ki poite l' ecinswer. F. thuriféraire. 2. li ci (cene) ki vante les put hôts k' lu (leye). rl a: [[Motî:platchteu|platchteu]]. F. flatteur, flagorneur, laudateur, complimenteur, louangeur. Disfondowes: ècinseu, acinseu. | ecinswer [o.n.] ahesse d' eglijhe, k' on broûle di l' [[Motî:ecins|ecins]] dvins, et k' est berlondjeye pa on corå. F. encensoir. Disfondowes: ècinswêr, ècinswér, èçanswèr, açanswèr, açanswêr, acincwêr, acinswar, ançanswêr, ançançwâr. [[Categoreye:Motî]]