edvinter ([[Codjowaedje bouter|codjowaedje]]) [v.c.] 1. trover ene sacwè k' on n' î aveut måy sondjî. Il ont decidé, ezès buros, k' i m' faleut edvinter mi idintité: paski dj' end aveu co pont eyet m' pere, divant mi, n' end aveut nén neren; eyet l' pa di m' pa, co moens, azår ? ([[D. Heymans]]). F. inventer. >>  i n' a nén edvinté l' noere [[Motî:tamblete|tamblete]]: i n' est nén foirt [[[Motî:suti|sûti]]. 2. (pus stoetmint) fé on novea boket d' muzike, ene istwere, èn [[Motî:arimea|arimea]]. Loukîz a : [[Motî:mådjiner|mådjiner]]. F. imaginer, composer. 3. dire des nén vraiyès sacwès. F. inventer, affabuler, fabriquer. Disfondowes: èdvinter, , évinter, invinter, invanter, invantè | edvincion [f.n.] 1. çou k' on-z a edvinté. C' est todi ene bele edvincion; la ene drole d' edvincion. F. invention. 2. [[Motî:minte|minte]]. Çou k' i dit, c' est totès edvincions. F. mensonge. Disfondowes: èdvincion , invincion, évincion, invancion | edvinteu, edvinteuse u edvintresse [o.f.n.] li ci (cene) k' a edvinté ene sacwè. F. inventeur. | edvintaedje [o.n.] no d' fijhaedje et no di çou k' est fwait (accion eyet si adierça) pol viebe "edvinter". Loukîz a : [[Motî:askepiaedje|askepiaedje]]. F. invention, composition, création, affabulation, fabulation, mensonge.