{{Wiccionaire-motî|ome}} ome I. [o.n.] 1. [[Motî:djin|djin]] do seke [[Motî:måye 1|måye]]. On bea foirt ome; on bea grand foirt ome F. homme. >> ci n' est nol ome: ci n' est nén èn ome (i n' a pont d' coraedje, il est [[Motî:schitåd|schitåd]], [[Motî:couyon|couyon]], [[Motî:nawe|nawe]], [[Motî:låtche|låtche]]). On dit eto: [[Motî:nolu|nolu]], [[Motî:nouk|nouk]], [[Motî:persone|persone]]. >> ome di cope: [[Motî:copleu|copleu]]. Vos diroz a mi ome di cope k' i n' s' ocupaxhe did rén ([[F. Barry]]). F. binôme. >> si fé d' l' ome; u >> fé l' ome: voleur parexhe pus vî k' on n' est, tot djåzant d' on djonnea. >> ås troes vîs omes: dijhêye , po rire divant d' cwiter ene sakî, xhinaedje do latén "ad revisum" (å rvey). Å rvey, mousieu Djåmolet ! :: Disk' ås troes vîs omes, monsieu l' Professeur !([[J. Beauduin & M. Duchatto]]). 2. [[Motî:djin|djin]], di tolminme kéne seke. Li declaråcion des droets d' l' ome. F. homme, personne humaine. 3. [[Motî:mi 1|mi]]. Dji n' åreu nén yeu stî sondjî a må, dowê, én ome ! On dit eto: [[Motî:onk|onk]], [[Motî:sakî|ene sakî]]. II. [no ddjectivrece] ki s' [[Motî:codure|codût]] come èn ome (et nén come èn efant). A fwait k' l' eure avance, on n' si sint pus si ome ([[E. Wartique & E. Thirionet]]). Etimolodjeye: latén hominem (minme sinse, mot dizo [[cas sudjet]]). | omreyes [f.n.t.pl.] 1. les omes, eneviè les [[Motî:femreye|femreyes]]. 2. laide keure ki les omes fwaiynut voltî. La k' i gn a des omes, i gna des omreyes. F. bassesse humaine. Disfondowes: om'rèyes, om'rîes, oum'rîes. | omrin, omrinne [addj. padvant u padrî] (mot d' linwincieus) do minme djinre ki l' ome, eneviè [[Motî:femrin|femrin]]. Etimolodjeye: [[cawete -rin]], [[noûmot|1998]]. Minme sitok etimolodjike : * [[Motî:on 2|on 2]] (nén definixhant prono). * [[Motî:umin|umin, uminnmint, umanité]]. Mot d' aplacaedje : * [[Motî:grand foirt ome|grand foirt ome]] * [[Motî:ome-gurnouye|ome-gurnouye]]