poize [f.n.] 1. moumint k' on state l' ovraedje. F. pause. >> fé ene poize: arester on moumint. On dit eto : [[Motî:payeye|fé payeye]], [[Motî:toubak|fé toubak]], [[Motî:alinne|riprinde alinne]], [[Motî:raveur|si raveur]], [[Motî:dishofler|si dishofler]], [[Motî:rischaper|si rischaper]]. F. faire une pause, un break. 2. termene di ût eures ki les ovrîs fjhèt, ene ekipe après l' ôte po k' l' oujhene toûne tote djoû. Dj' a todi fwait les troes poizes. Etimolodjeye : [[sivierba]] di "poizer" (Loukîz a : [[Motî:ripoizer|ripoizer]]). | poizêye [f.n.] moumint k' on state l' ovraedje. F. pause. >> fé ene pitite poizêye. Minme mot * [[Motî:pôze|pôze]] (note di muzike) Omofones coinreces (avou ''pôze'') * [[Motî:pôsse|pôsse]] (o.n. movmint do sonk k' on sint dzo l' pea) * [[Motî:pôce|pôce]] (o.n., gros doet) * [[Motî:påsse|''pausse'']] (di pwin)