prandjler ([[Codjowaedje tchicter|codjowaedje]]) [v.s.c.] 1. si [[Motî:ripoizer|rpoizer]] a nonne, tot djåzant do bisteu k' aléve pasterer ezès bwès. Les vatches prandjlèt. F. se reposer. 2. fé [[Motî:prandjire|prandjire]], tot cåzant d' ene djin. F. dormir, faire la sieste. 3. prinde si tins, esse londjin tot-z ovrant, si rpoizer dipus k' i n' fåt cwand on boute. I n' fåt nén k' on prandjlêye (ramexhné pa Carlies & Bal). I s' fåt dispaitchî et n' nén prandjler insi po fé ci ovraedje la. F. traîner. | prandjlaedje [o.n.] no d' fijhaedje et no di çou k' est fwait (accion eyet si rzultat) pol viebe "prandjler". F. sieste, lenteur. | prandjleu, prandjleuse u prandjelresse [o.f.n.] li ci (cene) ki prandjlêye (ki trinne) a l'ovraedje. Amon Mato-Piron, on n' inme nén co tant les prandjleus, da. On dit eto: [[Motî:caroteu|caroteu]]. F. traînard, retardataire. | prandjlåd, e [addj.] ki n' va nén rade, ki s' leye viker. Si t' vous esse prandjlåd, ni prind nén ene feme k' est pus bele ki twè. F. peinard(e), tranquille. Parintêye : * [[Motî:prandjire|prandjire]] * [[Motî:prandjloe|prandjloe]], [[Motî:prandjlåjhe|prandjlåjhe]] * [[Motî:aprandjler|aprandjler]]