repîter [v.c.] 1. [[Motî:rassercî|rassercî]] li talon (d' ene [[Motî:tchåsse 1|tchåsse]]). Dinltins on repîtéve les tchåsses sk' a todi, disk' a tant k' ele toumént a firlotches. Ene comere, dins ene cinse, ça doet passer ses shijhes a stoper les cénks, repîter les tchåsses, et a rkeude des botons (L. Somme). rl a: [[Motî:rassercî|rassercî]], [[Motî:renawyî|renawyî]], [[Motî:ravåder|ravåder]]. 2. rifé l' pî (d' on meur, d' on pilé). rl a: m' [[Motî:sipîter|sipîter]]. 3. (mot d' houyeu) rifé, dins on boket del pareuze k' est pus solide, li [[Motî:potea|potea]] wice ki les bwès ki sotnèt ene galreye sont stitchîs. F. rempiéter. rl a: [[Motî:dipîtler|dipîtler]]. II. si repîter [v.pr.] s' epîter co on côp. Il î rva del vesprêye, et i s' repîte co bén ddins, don ! F. trébucher. Disfondowes: rapîter, rèpîtyî, rèpîter. Etimolodjeye: bodje "[[Motî:pî|pî]]", dobe betchete r-e-. | repîtaedje [o.n.] [[Motî:trebouxhaedje|trebouxhaedje]]. Prumî driblaedje; on l' epîte; i rdribele; repîtaedje; i passe houte et i måke ! F. (second) trébuchement, (nouvelle) chute. Etimolodjeye: bodje "pî", dobe betchete r-e-. | repîtler [v.c.] (mot d' houyeu) repîter. | repîtlaedje [o.n.] no d' fijhaedje et no d' çou k' est fwait (accion eyet si adierça) pol viebe "repîtler".