ridea [o.n.] 1. pitite [[Motî:gordene|gordene]]. (ki ride so on bwès metou ådzeu del finiesse). Li cmere a saetchî l' ridea, rabaxhî l' lénçoû et rliver l' camizole do pidjama ([[C. Denis]]). Loukîz a : [[Motî:sitôre|sitôre]]. F. rideau (de toile). '''2.''' (teyåte) [[Motî:toele|toele]]. On bouxhe troes côp divant li lver do ridea. F. rideau (de fenêtre). '''3.''' greyi d' fier, ki s' erôle pa padzeu, metou dvant les lådjès [[Motî:werene|werenes]] des botikes. Les botikîs vont bénrade baxhî l' ridea d' fier su leus werenes ([[C. Denis]]). F. ridau métallique. Etimolodjeye : bodje [[Motî:rider|rider]], [[cawete -ea]].