rioister u eroister / roister ([[Codjowaedje tchicter|codjowaedje]]) [v.c.] 1. mete (ene sacwè) en ene ôte plaece, po k' ça soeye mî arindjî. Roistez on pô vos cayets ! Li måleur avou lu, c' est k' i n' rioistêye rén. Blanche a roisté si linne et ses plotes. F. mettre de côté, ranger. >> rioister l' tåve: rissaetchî les schieles. F. débarrasser. Disfondowes: r(i)waster, r(i)wester, rôster, ronster, roûster, vîs scrijhas: rewasteir (1250). Mot d' aplacaedje : * [[rioister evoye|rioister evoye]]