erzénker / rzénker; erzéncler / rzéncler [v.c.] rimete do novea zénk so on toet Il ont rzénclé leu toet. rl a: zénguer. Disfondowes: r(i)zingler, r(u)zinguer, r(i)zénker / (e)rzénker, r(i)zéncler / (e)zéncler.