roudiner [[Codjowaedje copiner|Codjowaedje]] u roudner [[Codjowaedje tchicter|Codjowaedje]] I. [v.s.c.] 1. fé on gros brut tot djåzant de tonoere, d' ene aiwe, d' on tabeur. Dj' a-st oyou roudiner l' tonire Dj' ô l' tabeur roudiner å lon ([[Guy Fontaine]], tchanté pa [[Véronique Roba]]). On dit eto: F. gronder sourdement. 2. roter sins låtche, tot fjhant do brut. I n' fwait k' roudiner avå l' måjhone., [E1] F. trotter, trottiner. 3. [[Motî:zûner|zûner]] come on malton. F. bourdonner. 4. [[Motî:gargouyî| gargouyî]], tot djåzant des [[Motî:boyea|boyeas]]. F. grouiller. 5. (imådjreçmint) tourner dins l' tiesse. Çoula m' a roudiné el tiesse tote nute. 6. aler trinner, [[Motî:wåler|wåler]]. Wice av' co stî roudiner ? (ramexhné pa [[J. Haust]]. F. vagabonder. II. [viebe sins djin] [[Motî:tonoere|toner]]. I roudnêye co: l' oraedje n' est nén evoye. F. tonner. Disfondowes: roudiner, roun'ner, roudler. Etimolodjeye : erî-rfwait mot-brut "[[Motî:roudion|roud]]", [[cawete -iner]]. | roudinaedje brut d' ene sacwè ki roudene. F. grondement. Disfondowes: roudinèdje, roudinadje.