Cisse pådje ci, c' est ene årtchive do pordjet motî (cnoxhou dizo l' rahouca R11) k' esteut-st elodjî so Wikipedia divant di divni l' Wiccionaire.
Pådje : Motî:scherpiner
Date : 2005-07-09T13:54:52Z
Uzeu : Waelsch
Messaedje :
URL : https://wa.wikipedia.org/w/index.php?oldid=34272
scherpiner u escherpiner (codjowaedje) [v.s.c.]
1. grawyî dins l' feu Cwè çki t' a la a scherpiner dins l' feu ? On dit eto: tijhner. F. tisonner.
2. rinaxhî tot gretant avou ses ongues u avou on havet. Aretêye di scherpiner dins les ridants des djins ! Cweski t' scherpenes la ? I scherpinént a s' distchåssî les doets. On dit eto: randaxhî, forguiner, grevissî. Roumin: scărpina; F. fouiner, fouiller, chipoter.
3. greter al tere. Li poye scherpene dins l' ansinî Il alént scherpiner ås cécoreyes F. gratter.
4. greter al tere, d' esse mwais, tot djåzant du tchvås, di vatches, di gades.Nosse tchivå a l' tins long; waite come i scherpene. Li gade scherpene po-z aler pus lon. Li torea cmince a s' courcî : i scherpene On dit eto: schaver. F. racler le sol.
5. trinner, wåler, tot naxhant a droete et a gåtche. Gn av' on tchén ki scherpinéve vaila. F. aller et venir, fureter.
6.. pesteler. Vola on grin k' est tot scherpiné. F. piétiner.
7. bouter tofer. I pout bén scherpiner s' i vout aveur tot fwait. I fåt bén scherpiner po vicoter. F. travailler, trimer, besogner, suer.
8. emantchî filouter Dji m'a lèyî kerpiner di c' pandârd la. [E1];
9. scherper ås yebes F. arracher l'herbe à la main.
Disfondowes: s(i)kerpiner, ,
Etimolodjeye: latén des djins ex-carpinare (=ex-carpere). Eto bodje flamind "schrapen" (greter, schaver).
| scherpinreye u escherpinreye [f.n.] plaece k' on scherpene po trover åk di råle (ôr, diyamant). >> scherpinreye ås diamants: plaece la k' on scherpene po trover des diamants. F. champs diamantifère.
Minme sitok etimolodjike (avou fornaiviaedje linwistike)