sibrognter u esbrognter / sbrognter [v.c.] 1. côper ene brogne evoye a èn åbe. 2. casser li coine d' on meube. Passoz don l' tåve di bier, po nel nén sbrognter. F. écorner. 3. casser on ptit boket a on casson. Il ont ddja sbrognté mi bele novele djate. F. ébrécher. Etimolodjeye: bodje "brogne" eyet betchete rissaetchante s-.