sipitron u espitron / spitron [o.n.] 1. [[Motî:sipite|sipite]] d' aiwe, di broûs. rl a: [[Motî:sipitåde|sipitåde]], [[Motî:sipiteure|sipiteure]]. F. éclaboussure. 2. laecea k' on mode, ki spite foû do saeyea. Gn a des spitrons d' laecea plin li ståve: dj' è respond ki t' piedes on dmey lite a tchaeke vatche. 3. sipite di feu. I rwaitive si pere ki rawjhive on coutea al meule, et c' est insi k' il a-st atrapé on spitron e si ouy. rl a: [[Motî:flamåjhe|flamåjhe]], [[Motî:flamron|flamron]]. F. flammèche, étincelle, éclat, escarbille. 4. djonne di trûte, pitit såmon ki vént di skepyî. rl a: [[Motî:sipitrea|sipitrea]]. F. alevin. 5. on spitron di: ene miete di. I m' a fwait dire d' aveur on spitron d' pacyince, k' il aléve vini do côp. F. tantinet, soupçon. 6. (mot d' linwincieus) boket d' ene vierbire, e flamind, inglès, almand, et walon, ki pout spiter evoye, et s' mete dirî les coplemints. Dins nosse walon, dj' avans trové cwate sipitrons: evoye, djus, foû et hoûte (L. Mahin). F. particule séparable. >> viebe a spitron: en almand, neyerlandès, viebe ki s' sicrit en on mot, a l' infinitif et å pårticipe erirece (avou li spitron padvant), mins e deus mots dins ls ôtes tins (avou li spitron padrî). >> vierbire a spitron: en inglès, walon, vierbire fwait d' on viebe et d' èn adviebe, li spitron, k' endè candje pår li sinse, et ki dmane todi padrî, minme dins l' parintêye. Etimolodjeye: bodje "[[Motî:sipiter|sipiter]]", cawete -on (boket di çou ki spite), ristitchî R. Coinrece Payis d' Dinant, Nameur, Basse-årdene. Disfondowes: s(i)pitron, s(u)pitron, (è)spitron.