sitroukî 1 u estroukî / stroukî I. (si stroukî) [v.pr.] 1. si treboukî so on [[Motî:sitrouk|strouk]] d' åbe. Dji m' a stroukî disconte ene grande grosse pire, veyoz vs, et dji n' pou aler pus roed ([[Yvonne Gendarme]]). F. se cogner, trébucher. 2. vini [[Motî:buker|buker]] a; aler astok conte. I s' a stroukî so l' ouxh ([[E. Dethier]]). F. se heurter. II. [v.c.] 1. vini disconte (ene sacwè). Il a stroukî mi oto. F. cogner, heurter. 2. bouxhî so (ene sakî). Il a stî stroukî. F. frapper, rosser. >> sitroukî on côp d' pougn el gueuye: fote on pougn al djaive d' ene sakî. F. allonger un coup de poing. 3. [[Motî:tchôkî|tchôkî]], [[Motî:sititchî|sititchî]]. I m' a stroukî on biyet d' 10 uros e m' taxhe. rl a: [[Motî:sitoker|sitoker]]. F. glisser.