sonner 1 [v.s.c.] 1. piede do sonk I sonne do nè. rl a: forsonner, rl a: singnî. F. saigner. >> sonner come on boû: sonner foirt. >> sonner a pixhe: sonner et k' li sonk sitritche. 2. touwer ene biesse, tot lyi côpant l' goidje. C' est todi Tetel ki vneut sonner les pourceas. F. saigner, égorger. Etimolodjeye: latén sanguinare. | sonnmint [o.n.] accion d' sonner, si rzultat. C' est rén, saiss, ci n' est k' on sonnmint d' nè. F. saignement. | sonnaedje [o.n.] sonnmint. F. hémorragie, épanchement, effusion sanguine. | sonnant, e [addj.] ki sonne bråmint C' est ene operåcion foirt sonnante. F. hémorragique. | sonnter [v.s.c.] sonner djusse ene miete. Gn aveut ene pitite grete ki sonntéve. rl a: essonnter, dissonnter. Cdj. i sonntêye, nos sonntans. [[Categoreye:Motî]]