tûter ([[Codjowaedje bouter|codjowaedje]]) I. [v.c.] [[Motî:tûtler|tûtler]]. II. [v.s.c.] [[Motî:coirner|coirner]] (fé aler l' coine d' ene oto). klaxonner. Etimolodjeye: viebe fwait sol mot [[Motî:tûte|tûte]]. | tûteu, tûteuse u tûtresse [o.f.n.] li ci (cene) ki tûte bén (påpåd ki haetche bén so s' tûte; ome, feme ki boet bén). C' est on tûteu d' pititès gotes ([[F. Deprêtre et N. Nopère]]). F. bon suceur, buveur invétéré.