[[Imådje:teraire.jpg|thumb|on teraire]] teraire rifondou come [[Motî:eraire|eraire]]. [o.n.] usteye do [[Motî:tcherpetî|tcherpetî]] et do [[Motî:tchårlî|tchårlî]], po forer des gros trôs dins l' bwès. Il ont agrandi l' trô avou l' teraire, et-z î stitchî bén precieuzmint li baston d' TNT, li detonoe et l' metche ([[L. Mahin]]). Å toû adon d' fé plaece po l' buzleure do mitan; ça, c' est avou on teraire ([[L. Gengoux]]). F. "tarière". == Etimolodjeye et tcherpetaedje== [[Etimolodjeye latene|latén]] "taratru" (minme sinse), avou [[è-divnance d' on A etimolodjike]]. Loukîz a [[L. Remacle]] [[Istwere del fonolodjeye do walon divant 1600|''La différenciation dialectale en Belgique romane avant 1600'']] p. 51 et [[P. Marchot]] [[Fonolodjeye do walon do Bork]], hagnon 62 & 115. == Omonimeye coinrece == * ''[[Motî:terire|tèrêre]]'' (terêye, trô d' lapén, di rnåd, evnd.) == Sicrijhas ezès motîs == tèrére [E1, S117], tèré [E1], tèrér [S38]. Loukîz al [[Djivêye des motîs]]. == Hårdêye divintrinne == * [[teraire|Dipus d' racsegnes so les teraires]] == Sourdants & pî-notes ==