tinre [addj.]
1. nén deur(e), tot cåzant d' tchå evnd. Come c' est tinre, dowê, del tchå di vea d' laecea. F. tendre, mou.
2. (imådjreçmint) nén [[Motî:sitraegne|straegne]]. I n' a nén stî tinre avou leye. F. tendre, douillet.
3. nén edurant (siconte d' ene maladeye). Lu eto, il est foirt tinre del colone. On dit eto: [[Motî:rascråwe|rascråwåve]]. F. sensible.
4. ki cmince djusse a crexhe, tot djåzant del lune. Cwand on mete ene poye a cover, i fåt tchoezi des oûs del tinre lune po-z aveur totès poyetes ([[G. Lucy]]). F. premier quartier.
Disfondowes: tinre, têre, tanre.
| tinrté [f.n.] cwalité d' ene sacwè k' est tinre. C' est ene éndjole ki mzeure li tinrté del tchå.
Disfondowes: tinrté, tinrtè, têrté, tanrté.
| tinristé [f.n.] cwalité u dfåt d' ene sakî, d' ene sacwè k' est foirt tinre, dit dins ene fråze emocionrece. Kéne tinristé, valet, cisse tchå la.
Disfondowes: tinristé, tinrsutè.
Parintêye:
* [[Motî:tinrûle|tinrûle]]
* [[Motî:atinri|atinri]].
* [[Motî:ratinri|ratinri]].
* [[Motî:distinri|distinri]].